Det er godt å være ferdig med guruer og åndelige lærere av alle slag, levende og døde, og forklaringer og bortforklaringer når "læren" ikke passer. Det er ikke slik at jeg avskriver alt innenfor den "åndelige sfære", men jeg er ikke lenger interessert for egen del. Det er så jeg trekker et lettelsens sukk over å slippe å forholde meg til "høyere" makter som har "sannheten" - som varierer fra lære til lære, eller retning til retning, eller til og med innenfor samme retning. Men jeg er nå glad for den "åndelige reisen" jeg har vært igjennom, for uten det ville jeg ikke ha nådd de erkjennelser som jeg har nå. Jeg visste f.eks. ikke hvor mye personlig innstilling, overbevisning og tro har å si for hvordan en oppfatter verden rundt seg. Jeg hadde jo alltid tenkt at det hadde en viss betydning, men det er mye viktigere enn jeg kunne ant uten de erfaringene jeg har gjort meg. Sinnets og sansenes påvirkelighet gjør det veldig vanskelig, kanskje umulig, å finne ut hva som er hva når en beveger seg inn på områder som er så flyktige som f.eks. healing, auraer, meditasjonsopplevelser og andre opplevelser av såkalte ikke-fysiske områder. De mange "sannheter" (f.eks. forskjellige religioner) forklares ofte med at det egentlig er én sannhet som oppfattes og forklares på forskjellig vis når den bringes "ned" til et fysisk nivå, men det kan jeg ikke lenger akseptere, for det vil da si at den opprinnelige "sannheten" er så diffus eller ubegripelig at den mister sin mening som sannhet, og betyr ikke lenger det vi forstår med sannhet. I stedet betyr det noe som en annen har oppfattet som sant og som derfor er hevet over tvil eller kritisk vurdering.

Reidun Priddy, Oslo, juni 2009